Helse, Psykisk Helse
Comment 1

Tilbake?

meg

Jeg setter et lite spørsmålstegn der, fordi jeg vet ikke helt hvor mye jeg får kommet i gang med. Jeg har tatt en lengre pause fra bloggen, som dere sikkert har merket. Etter at jeg sluttet på medisiner i mai, fikk jeg meg en liten «dump», og kjente jeg trengte å ta ting litt med ro. Det var rett og slett ikke nok energi til å gå rundt. Jeg har vært i full jobb hele tiden, og kjent at jeg har trengt å fokusere energien for å få til det. Derfor har det blitt skjøvet på ting som ikke blir «livsviktige» – og da ble oppdateringer her dessverre en av de tingene jeg skjøv på.

Når jeg har sånne «perioder» blir jeg ikke lei meg eller gråter og sånne ting som de fleste kanskje forbinder med deprimerte mennesker. Jeg blir rett og slett bare veldig gidda laus, og mister veldig energien. Det er ikke så mye jeg har lyst til å gjøre, annet enn å bare sitte på sofaen, gjerne foran TV. Alt blir et ork, og jeg sitter ofte og kjenner på alle de tingene jeg «burde» ha gjort.

«Livet hadde vært så mye enklere hvis det ikke hadde vært for alle disse burdene» sa alltid bestemoren til ei venninne av meg. Det syns jeg er et veldig bra ordtak. Alt vi «burde» gjøre kan bli veldig slitsomt å dra med seg hele tiden. Og det kommer gjerne når man er deprimert. Da kommer alt man «burde» ha gjort. Det som er så dumt, er at man gjør dem jo ikke, og det hjelper ikke å sitte å trykke seg selv ned ved å tenke på at det ikke blir gjort.

Når jeg har «periodene» mine, så kjenner jeg også på «burdene». Men jeg blir flinkere og flinkere til å legge det fra meg, og gi meg selv tid til å ha det sånn jeg har det. Bare rett og slett gi meg selv lov til å sitte mange timer uten å gjøre noe fornuftig, og vite at det er akkurat det jeg trenger akkurat nå. Det er veldig deilig – og veldig befriende!

Så nå har jeg fått lov til å være litt i min egen lille boble en stund, og deilig har det vært. Jeg har funnet ut at jeg kommer meg mye fortere tilbake når jeg lar meg selv bare være en stund, i steden for å fortsette å prøve å gjøre alt litt sånn halvhjertet. I mine tidligere år kunne jeg pushe meg selv super hardt kjempe lenge, men det går ikke nå når jeg har kommet meg over de magiske 30 årene🙂 Nå trenger kropp og sinn hvile, og aktive steg for å komme tilbake til hverdagen, ikke masse stress med egentlig veldig uviktige ting i det store og det hele🙂

Ofte er det jo sånn at jeg klarer ikke ligge nede for telling så lenge, for jeg har så mange bra folk rundt meg og så mye spennende som skjer i livet mitt, at jeg blir dratt tilbake etter hvert🙂 Og det er det som har skjedd nå. Jeg tar det sakte men sikkert, men jeg er helt klart tilbake! Og fortsatt uten medisiner🙂

Moro å se at dere fortsatt har tatt dere tid til å være inne på bloggen selv om jeg har vært borte, det gleder mitt hjerte! Jeg regner med at jeg kommer til å være mer aktiv nå fremover!

Ha en flott dag i regnet🙂

1 kommentar

  1. Takk for at du deler dette med «burdene», Irene.
    Når jeg kommenterer slår det meg at en «byrde» er vel en spisset form form for «burde».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s