Psykisk Helse
Legg igjen en kommentar

Gjesteinnlegg: hverdagene nå

Lise her igjen. Lenge siden jeg har skrevet noe. Det har skjedd så mye i det siste at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Familien min mener jeg er høy, men selv føler jeg meg veldig flat. Jeg føler at jeg ikke helt følger med i hverdagen om dagen. Jeg er kjempesliten og føler meg helt tom. Kanskje har jeg hatt en liten høy periode uten å egentlig merke det selv, og nå er jeg sliten etter den? Jeg vet ikke. Egentlig føles det som om jeg ikke helt vet noen ting. Merkelig følelse.

Jeg er stressa og sinna og bare trøtt. Når klokka blir åtte, ni om kvelden vil jeg bare sove. Jeg kan sove flere timer, og fortsatt våkne opp med vondt i hodet og tung i kroppen. Det er ikke sånn det pleier å være på denne tiden av året. Kanskje har det skjedd noe i livet mitt som påvirker mer enn det fysiske som egentlig skjer oppe i hodet mitt? Jeg har i så fall ikke vært borte i det før, jeg har liksom ikke så mange andre utfordringer som jeg pleier la gå inn over meg på denne måten.

Det eneste jeg er helt sikker på er at på denne måten kan jeg ikke fortsette. Jeg er nødt til å komme meg opp igjen på bena, ikke minst fordi jeg har flere rundt meg som er avhengig av at jeg er oppe og går. I alle fall mer enn det jeg er nå. Det føles egentlig bare som mas å skulle gjøre alt det jeg må, og det er så merkelig, fordi det er sånn jeg har det på vinteren. Nå i mars, april pleier jeg å våkne til live og føle meg bra igjen – gå mot å være høy og det føles jo alltid så bra. Nå er jeg til og med på oppkvikkende anti depressiva, så det burde jo nesten ta helt av snart, ettersom jeg går mot min høye fase. Men det eneste jeg har lyst til å gjøre er å være på sofaen og se på tv. Ikke jobbe, ikke lese, ikke gjøre noen ting som er egentlig forventet av meg. Slitsomt.

De fleste blir jo litt våryre når det begynner å bli sånn som det er nå, med sol og litt varmt i været. Det er ikke bare det fysiske som slår til i hodet mitt, derfor syns jeg dette er ekstra merkelig. Er det noen som har en mirakelkur? Man kan jo prøve seg med litt positive affirmasjoner og sånn, men det føles også ganske tåpelig nå. Har liksom ikke lyst til det heller:)

Så hvordan skal jeg komme meg over denne perioden? Kjempe og trykke meg igjennom som jeg gjorde da jeg var yngre? Har jeg styrke nok til det? Orker jeg å stå imot og rett og slett bare late som om jeg har det bra og gjøre de tingene jeg bør gjøre? Eller skal jeg legge meg ned og bare være litt sliten for en periode? Det blir jo ikke akkurat mat på bordet av det da…

Tips tas imot med takk! Er det kanskje bare livet som holder meg tilbake akkurat nå? Jeg kan se for meg en grunn som holder meg nede… Kanskje det bare er det. Og da går det vel over. Snart håper jeg. Men i mellomtiden må jeg kanskje finne noe godt å lese, noen gode ord som kan holde meg oppe, gjøre noe med hodet mitt. Noen gode forslag?

 

This entry was posted in: Psykisk Helse

av

I wish to spread wrapping happiness and love - and maybe i'll recruite someone new? This blog is about that and so much more!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s