Hverdag, Selvutvikling
Legg igjen en kommentar

Elsker du det du gjør?

I går skrev jeg litt om det å leve kongruent. Det å elske det du gjør, jobben din særlig (fordi du bruker mye av tiden din der i løpet av et liv), er en del av det, sånn jeg ser det.

Jeg ser stor forskjell på de som elsker det de gjør, og de som ikke gjør det. Jeg vil ikke si de som er «så uheldige» at de ikke gjør det, fordi når det kommer til stykket så er vel en jobb et sted du velger å være? Jeg vet at ikke alle kan følge alle drømmene sine, det er jo dessverre ikke alle drømmer det er penger i, og i denne verden vi lever i må man jo ha penger for å overleve. Det er kanksje dumt, men sånn er det. Jeg kjenner mange jeg, som om de turte ville ha solgt alt og bare levd med minimalt – men de skulle ha gjort det fordi de tror det er «edelt» å være fattig. Det tror ikke jeg. Du hjelper ingen (ikke en gang deg selv og dine nærmeste) ved å være fattig.

Om vi ser bort ifra den teorien, er det allikevel mange som ønsker noe annet, men kanskje ikke tør ta steget. Man har en grei nok jobb, med greie nok kollegaer, og man tjener greie nok penger. Likevel lengter man etter noe, ikke alle vet engang hva det skulle være, eller at man i det hele tatt lengter, men man kan se det på folk, om man bare ser godt nok, og hører godt nok etter.

Den som elsker jobben sin, prater gjerne mye om hva de gjør. Ikke minst er de stolte over arbeidsplassen, uansett om de har eierintresser eller ikke. Det er mange arbeidere som elsker jobben sin, og ikke kunne tenke seg å være noe annet sted, selv om de jobber for noen. Min opplevelse er at det gjerne har med de menneskene som er rundt deg. En god sjef er viktig, men man kan også leve med en dårlig sjef om man har gode kollegaer, som forstår og støtter. Noen elsker det de faktisk utfører på jobben, og de er gjerne veldig flinke til det de gjør også – og nyter støtte og oppmuntring av andre rundt seg – som igjen fører til at man liker seg på jobb og gleder seg til å komme dit hver dag.

Arbeidsmiljøet har faktisk så mye å si noen ganger, at selv om man elsker selve jobben, kan man mistrives der fordi det er utrivelig på selve arbeidsplassen. Sjalusi og mobbing er dessverre hverdagskost også på jobben. Jeg kjenner de som har blitt sykemeldt, eller måtte sagt opp jobben sin, bare fordi noen andre ikke har det bra med seg selv. For det er sånn jeg ser det. Når en sjef eller kollega mobber eller gjør dagen vanskelig for noen, er det ikke den som blir mobbet som har problemet, det er mobberen selv. Jeg skal ikke tippe noe på hva dette kan grunne i, men det er viktig å få sagt at det er ikke noe den som blir mobbet gjør galt, det er den, eller de, andre som har et problem.

Så det er mange sider ved det spørsmålet jeg stiller. Det kan være mange grunner til at man gleder seg til å gå på jobb, og det kan være mange grunner til at man gruer seg. Utbrendthet er jo stadig økende, og jeg hørte en gang en forklaring på hvordan det føles: «Når jeg parkerer bilen på parkeringsplassen utenfor jobben blir jeg ordentlig kvalm!». Jeg vet selv alt om å gå på veggen, og det er en veldig ubehagelig følelse. Så kan man jo tenke seg: går man på veggen fordi man ikke elsker det man gjør, eller har det ingenting å si?

Jeg tror det er viktig å finne en hylle man føler seg hjemme på. Jeg ser de jeg kjenner som virkelig «passer inn» i det de gjør – det er så morsomt å høre på dem, og se dem stråle når de forteller om dagen sin. Jeg kjenner en kar, som hver gang jeg møter han, forteller stolt over hva som skjer på jobben hans. Han elsker det! Jeg har ei venninne også, som hver dag takker fordi hun får drive med det hun elsker. Og nå, etter mange år med søken, har jeg funnet min «hylle» også. Jeg har vel alltid visst at jeg var glad i å stå foran mennesker, men jeg vet ikke om jeg helt har skjønt at det var kursing og forelesning jeg skulle drive med. Administrasjon har også alltid intressert meg, men at jeg skulle ha muligheten til å faktisk drive noe, har jeg liksom ikke helt trodd på. Jeg har jo prøvd flere ganger, men ikke helt fått det til, og trodd det var noe «galt» med meg. Men jeg vet nå at grunnen til at jeg ikke har fått det til, var rett og slett fordi jeg var i feil bransje!

I dag elsker jeg rett og slett det jeg gjør. Jeg gleder meg til hver dag jeg får gjort det jeg kjenner jeg kan og vil. Jeg vet at andre ser det på meg. Jeg vet jeg er sterk i det jeg gjør, og at andre er stolt av den jobben jeg utfører. Jeg vet jeg får gode resultater, og jeg vet det har en verdi for andre – som igjen gjør at jeg elsker det jeg gjør enda mer! Jeg kjenner at det jeg gjør hver dag, klinger igjen i verdiene mine, og det gjør at jeg får litt ekstra energi. Det er klart jeg blir sliten innimellom, det blir vel alle, men det er helt klart at jeg har funnet ut hvor jeg hører hjemme.

Tenk litt etter selv, brenner du for det du gjør hver dag? Eller lengter du etter noe annet? Og er du tøff nok til å gå etter drømmene dine? Jeg tror alle kan klare det, bare man tør hive seg ut i det! Lykke til!!

This entry was posted in: Hverdag, Selvutvikling
Tagged with: ,

by

Jeg ønsker å spre glede og livsmot gjennom mine historier og tanker om selvutvikling, motivasjon og mitt eget liv. Jeg driver mitt eget firma,og holder kurs og coachinger over hele landet! Ta kontakt for mer informasjon!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s