Hverdag
Legg igjen en kommentar

Gode minner som gjør vondt i hjertet

Gjennom alt jeg fant i kjelleren på Øvre Eikervei her om dagen, fant jeg noen gamle bildealbum. Nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo gå gjennom de! Jeg koste meg fælt og lo littegranne, før det kjentes en sted i magen min. Jeg satt og så på bilder fra turer med korpset i sin tid! Haugen skolekorps. Eller «Hæven saueflokk» som tamburmajoren pleide å kalle oss:) Det er mange år siden det! Mange gode minner… Men stenen som falt inni magen min lød: «Tenk om det er bilder av ham her?»

Han. Jan Stian Engebakken. Lysluggen fra Høybråten. Trommis, og min gode venn, min spesielle venn – «Stian-vennen min!» som det står under alle bildene. Verdens beste Stian! Kjenner jeg smiler, tenker på alle rare ting som skjedde. Alt vi har opplevd sammen når vi var «små».

Det var jo ikke bare Stian heller vettu. Neida, hele familien var i korpset, og hele familien var folk jeg var veldig glad i. Både storebror Jakob; saxefhonisten som alltid hadde et nytt instrument han ville prøve – og ikke minst mistejenta: Kine. Sånn husker jeg Kine:

Sorry jenta, men for meg vil du alltid være den søte lille jenta med sterke meninger:) Selvfølgelig er Kine voksen nå, men allikevel…

Jakob er gift med verdens peneste dame har jeg sett, og er jo blitt litt mer seriøs enn før: eller?🙂

 

 

Jakob var også den som overbrakte beskjeden for noen år siden. Begynner vel å bli ganske mange år siden også – for jeg husker Sander var bitteliten. Beskjeden. Den man aldri vil høre. Tankene som gjør at stenen falt i magen min. Stian fins ikke mer. Har vært borte en stund. Tragisk var det. Bare tragisk. Han ble bare noen og tyve. Sykt.

Det er rart når bilder som får deg til å føle deg godt, også får deg til å føle deg dårlig. Når du føler en sår følelse inni deg, fordi man aldri kommer til å oppleve noe sånt igjen. Det slo meg at han så så levende ut. Så glad. Jeg har besøkt graven hans mye, men det blir liksom annerledes å se han i live. Så veldig i live. Se han le, gjøre fakter, konsentrere seg.

Jeg hadde visst mange bilder av han også. Var jo veldig glad i han da vettu:) Her for eksempel, i full uniform:

 

Mitt morsomste minne av Stian var når vi var sammen og han var på besøk hos oss i Lier sammen med Kate og Lars når de var sammen. Oslo folk lærer aldri vettu, så de oppførte seg jo som tullinger mot bygde gutta da vettu, og alt endte opp i at alle var på jakt etter stakkars Stian. Da var det bare å løpe. Eller i hans tilfelle, svømme:) Han la like godt på svøm i Lierelva (og der var det ganske mye strøm) for å komme seg unna. Da var jeg ganske redd altså! En av gutta i Lier kom bort til meg og hvisket at han visste hvor han var, og så kjørte han meg oppover elven på mopeden sin. Der oppe fant jeg en gjennomvåt Stian som hutret og frøs så han skalv. Stakars; og jeg var fortsatt redd. Jeg fikk tak i en politibil som kjørte oss hjem – og etter det holdt vi oss i Oslo:)

Hm, var så glad i han. Og så er det jo så fælt hvordan han ble borte. Vi har en hel gjeng med folk fra skolen vår (ok, 4 stk da) som ligger gravlagt på samme sted – men hans grav er alltid værst OG best å besøke. Merkelig med så blanede følelser. Føles rart at jeg ikke kjente han i voksen alder. Tenker at vi sikkert hadde hatt det kult jeg! Eller hva tror du, Jakob?

Jeg vil i alle fall alltid huske deg, Stian, som kjekk, varm og søt. Alltid søt. Og jeg vil alltid bevare disse gode minnene jeg har. Og helst bare de gode følelsene.

This entry was posted in: Hverdag

av

Jeg ønsker å spre glede og livsmot gjennom mine historier og tanker om selvutvikling, motivasjon og mitt eget liv. Jeg driver mitt eget firma,og holder kurs og coachinger over hele landet! Ta kontakt for mer informasjon!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s