Hverdag
Legg igjen en kommentar

En perfekt avslutning!

Har ikke hatt så mye tid til blogging under ferien:) Her nede i Kristiansand har det gått i ett hele tiden. Parken er fortsatt like morsom, selv om vi føler vi har gjort alt før. Første stopp var Kaptein Sabeltanns verden, og selv om skuespillerne var i full gang på torget gadd ikke Sander å være der; han hadde hørt den sangen før sa han. Tror lillegutt begynner å bli for stor for Sabeltann:)

Men han er fortsatt liten på andre områder da. Vi fikk overtalt han opp i tømmerrenna, og har verdens beste bilde fra neddover det store fallet. Sander ser livredd ut, og klamrer seg til stokken. Ler meg ihjel bare jeg tenker på det! Når vi var vel nede kom verdens beste kommentar: «Det var kjempegøy – det tror jeg vi aldri gjør igjen!». Han er fast bestemt på å ikke ta tømmerrenna igjen før han er like stor som bestefar Trond.

Tante Marita og Susanne var her nede en liten tur, så vi fikk henge litt med dem i parken. Det var ikke alltid like enkelt å holde oss sammen som flokk, seks stykker, men vi fikk nå oppleve litt sammen. Som han kjekkeste av Ylvis brødrene i køen sammen med oss i Jungelbob-køen:)

La grande finale var i natt, på Kaptein Sabeltann og Havets Hemmelighet – den nyeste oppsettingen til Terje Formoe. Vi hadde selvfølgelig supre billetter på andre rad, rett bak der vi satt på første rad i fjor. På første rad på skrå for oss var det to plasser som var helt åpne, helt frem til det nesten startet. Rart syns jeg, ettersom de jo er noen av de beste plassene på Amfiet. Det viste seg at de var reservert for en meget spesiell gjest: Nemlig sjefen sjøl: Terje Formoe! Det var en gangske spesiell opplevelse å se Kaptein Sabeltann løpe rundt på scenen og i hjørnet av øyet se Formoe sitte og ta bilder og smile for seg selv. Han var tydelig fornøyd. Det var også morro å se i hvilken retning han så, da fikk man liksom et pekepinn på hvor neste overraskelse i forestillingen skulle være.

Skuespillerne var nok på sitt beste denne kvelden. De visste nok godt hvem som satt på første rad – det visste nok ikke alle i publikumet! Jeg kunne ikke la være å studere skuespillerne for å se hvem som var trygge nok på seg selv og rollen sin til å ikke la seg være nervøs av at han satt der. De gode, gamle traverne hadde ingen problemer i alle fall!

Så var det selve stykket da. Jeg skjønner at han har hatt behov for å samle trådene litt. Fortelle hva som skjedde etter hvert av de andre stykkene. Forene Morgan og Pinky. La Sabeltann få gullet sitt. Men jeg savnet det helt siste «umphet». De andre stykkene er jo så fantastiske, så store, så utrolige. Denne manglet liksom noe. Trond som bare har sett Grusomme Gabriell for eksempel, skjønte ikke alt, fordi du bør også ha sett Greven av Gral. Og man er jo så godt vant med de gode gamle slagerne, så selv om musikken var kul, var det ikke det samme. «Den sorte mann» var kul da – rockelåt som Sabeltann selv rocket til. Stilig.

Alt i alt er vi fornøyde. Litt regn, men også ganske mye sol, og gode opplevelser. En god avsluttning på vår 5årige karriere som Dyreparken besøkere. Farvel Dyreparken, Farvel!

 

«så du hodet hans mamma? Så du hvor gammel han var?»

 

 

 

 

This entry was posted in: Hverdag

av

I wish to spread wrapping happiness and love - and maybe i'll recruite someone new? This blog is about that and so much more!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s