Hverdag, Selvutvikling
Legg igjen en kommentar

«Mamma» eller Irene?

Er det ikke rart hvordan man liksom «opphører» som enkeltindivid når man får barn? At man nå først og fremst er «mamma» ikke «Irene» lenger?

De første årene er det jo nesten som om man glemmer sitt eget navn totalt. Jeg kunne fint si «mamma skal hjelpe deg» til en unge som absolut ikke var min. Med en gang man ser et barn, kommer følelsene i deg som tar deg over i et helt annet modus, og man er «mamma» ikke «Irene».

Jeg sier ikke at det er en dum ting altså! Jeg elsker å være mamma! Sønnen min er verdens beste, og jeg ville ikke byttet han ut med noen i hele verden! Men det er jo litt rart at en fødsel setter i gang nesten som en identitetsforandring:)

Jeg har også en automatisk respons til at noen kommer borti meg med armer eller annsikt eller ben. Ok, det hørtes rart ut: men tenk deg at et lite barn koser med deg, eller bare sitter på fanget ditt, da kommer det kos i alle rettninger. Og det reagerer jeg på ved å nusse littegranne. Jeg og sønnen min koser masse (jeg er veldig heldig å ha en utrolig kosegutt), og jeg har fått meg en vane som er vanskelig å legge fra seg. Den kan føre til rare situasjoner. Det skjer ikke så ofte, men jeg har vært borti å kose litt med armen til en venn av meg fordi han strakk seg over meg for å servere noen andre kaffe. Litt flaut haha!

Tross at jeg elsker å være mamma syns jeg det er viktig å ta vare på seg selv oppi det hele. Jeg er alenemamma og trenger også å føle at jeg er mer enn BARE mamma. Jeg vil være litt Irene også! Det å være alenemamma for meg innebærer heldigvis at jeg har en barnefar som stiller opp masse – og jeg har fast barnefri annenhver helg, og litt mer innimellom. Han er kjempeflink, og elsker også å være pappa! Fast barnefri betyr jo rett og slett at jeg har muligheten til å være litt meg selv også. Det er veldig deilig å ha muligheten til å reise bort, gå ut, eller rett og slett bare ligge på sofaen i tre dager (ja, jeg har gjort det også!) og få hvilt seg skikkelig. Av og til sitter jeg oppe skikkelig sent, bare fordi jeg kan:)

Jeg tror det er viktig å kunne være mer enn mamma. Jeg tror rett og slett jeg blir en bedre mamma av å kunne leke Irene innimellom. Jeg sier ikke at man trenger å gjøre dette annenhver helg altså; men sånn innimellom å ta seg en pause fra alt: reise på spa, jentetur, eller bare rett og slett ta seg en kjøretur i bilen med høy musikk og synge høyt! Det er fantastisk deilig, og veldig viktig tror jeg!

Jeg håper alle mamma’er der ute har muligheten til å gjøre dette for seg selv, og for barn og mann! Og jeg håper alle sammen også elsker å være mamma’er mesteparten av tiden!

Verdens beste gutt, og verdens heldigste mamma!

This entry was posted in: Hverdag, Selvutvikling

by

Jeg ønsker å spre glede og livsmot gjennom mine historier og tanker om selvutvikling, motivasjon og mitt eget liv. Jeg driver mitt eget firma,og holder kurs og coachinger over hele landet! Ta kontakt for mer informasjon!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s